UAVHENGIGHET OG URO
Den 27 April 1961 ble Sierra Lione et fritt land med Margai som stats minister. Han døde i 64 og ble fulgt av sin bror Albert M. Margai. Årene som fulgte var dominert av sivile uroligheter og militære kupp. I 1991  ble en ny konstitusjon etablert som ga grunnlag for fler parti regjeringer. Samme året begynte også de verste urolighetene i landets histori. Etter et militær kupp i 1992 tok Kapt. Valentin Strasser over makten. I 1996 ble han selv kastet i et militær kupp ledet av Brigader General Julius Maada Bio som gav makten tilbake til den rettmessige presidenten, Ahmed Tehan Kabbah fra Sierra Leone Peoples Party. Kabbah kom frem til en våpenhvile med RUF (Revolutionary United Front) som angrep for første gang i 1991. Terror angrepene stoppet alikevel ikke og det er antatt at de ble støttet av Liberia. I 1997 ble President Kabbah styrtet av militær juntaen AFRC (Armed Forces Revolutionary Council) ledet av Løytnant Johnny Paul Komora. Juntaen inviterte RUF til å delta i regjeringen. FN satte i verk sanksjoner mot regjeringen i Sierra Lione i Oktober 1997 og ECOWAS (Economic Community of West African States) sendte inn militære styrker ledet av Nigeria. I Februar 1998 måtte opprørerne gi opp og President Kabbah kunne igjen ta ledelsen. Kampene fortsatte i andre deler av landet og det var ikke langt mellom rapporterte grusomheter. Over 6000 mennesker ble drept bare i Freetown området  i  Januar 1999. I Mars 1999 annonserte Nigari at de ville trekke tilbake styrkene sine innen Mai måned. I July 1999 ble det inngått en avtale mellom President Kabbah og RUF's leder Foday Sankoh. Avtalen gav opprørerne delstyre i Sierra Lione og generelt amnesti. Etter mange år med uro hadde det meste av statsfunksjoner  sluttet å fungere effektivt og fortsatt var halve landet kontrollert av opprørerne. I November bestemte FN seg for å sende soldater til Sierra Lione for å gjenopprette orden og  avvepne opprørerne. De første soldatene i en styrke på 6000 mann ankom i Desember. I Februar bestemte sikkerhets rådet seg for å øke styrken til 11000 deretter igjen til 13000 soldater. I Mai hadde de aller fleste av de Nigerianske soldatene dratt og FN begynte forsøkene på å avvepne RUF styrkene i østre Sierra Lione. Det endte med harde kamper mellom FN og RUF styrkene. Hele 500 FN soldater ble tatt til fange og freds prosessen kollapset fullstendig. 800 Britiske soldater ankom Sierra Lione for å sikre den vestre delen av Freetown og evakuere Europeere. Etter at Sankoh ble tatt til fange i Freetown begynte fangene sakte men sikkert å bli satt fri av RUF. Kampene fortsatte mellom FN og RUF og i Juli kom det også toil kamper mellom "The West SIde Boys" ( en fraksjon innen AFRC) og FN styrker. Samme måned ble det bestemt av FN's sikkerhets råd at salg av rå diamanter fra Sierra Lione var forbudt i et forsøk på å kutte penge forsyningen til RUF.  I slutten av August ble Issa Sesay leder for RUF. Britiske soldater (IMAT) ansvarlig for å trene den Sierra Lionske hæren hadde også blitt tatt til fange av "The West Side Boys". De ble satt fri under et britisk overfall i September. Valget var planlagt i begynnelsen av 2001 men ble i Februar bestemt utsatt på grunn av sikkerhets årsaker. I mai 2001 ble det innført sanksjoner mot Liberia på grunn av støtten til opprørerne i Sierra Lione. Med det begynte FN smått om senn å få kontroll med situasjonen. Selv om avvepningen av opprørsstyrkene gikk fremover sakte men sikkert var der fortsatt kamper. Innen Januar 2002 hadde de aller felste av de antatt 45,000  opprørssoldatene blitt avvepnet.  Samme måned erklærte lederene for opprørsstyrkene at krigen var over. Rundt 50,000 mennesker hadde mistet livet i konflikten.
I Mai 2002 ble det omsider hold valg og President Kabbah ble gjeninnsatt. Partiet hans, Sierra Leone's Peoples Party fikk mer enn halvparten av representantene i parlamentet. I Juni 2003 gikk FN's forbud mot salg av rådiamanter fra Sierra Lione ut og ble ikke fornyet. Siden den tid har landet forsøkt å gjenoppbygge infrastruktur og få i gang igjen offentlige funksjoner. Fremskrittene er små men de går i riktig retning. Det lille av eksport som landet hadde har blitt ødelagt og selv om mange millioner verdt med diamanter blir gravd ut av bakker hvert år blir 75% av dem smuglet ut av landet av den Libanesiske mafiaen og kommer ikke landet til gode. Myndighetene prøver nå å få kontroll på sine diamant resurser men det vil nok fortsatt ta en stund før landet kan ta seg full nytte av sin eksport av diamanter til en antatt verdi av 500 millioner Amerikanske dollar.